Hensikt - hvorfor dette kurset?
Undervisningsopplegget Du, jeg - vi er utviklet i et samarbeid mellom familievern og skolesektor. Hensikten er å gi ungdom anledning til å oppnå økt bevissthet om seg selv i samspill med andre, og gi dem en praktisk ferdighetstrening i kommunikasjon og konflikthåndtering. Slik kompetanse er verdifull utrustning for framtidige familieliv.

I regjeringens handlingsplan 2008-2011 mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt, er et av de forebyggende tiltakene, nr 44, spesielt rettet mot elever i videregående skole:

”Det skal utvikles et prøveprosjekt for videregående skole, med særlig fokus på familierelasjoner, kommunikasjon og konflikthåndtering. Prosjektet skal utvikles som et samarbeid mellom familievernkontor og skole, og skal tilbys videregående skoler i enkelte regioner gjennom utvalgte familievernkontorer. Skolehelsetjenesten og rådgivningstjenesten vil kunne være nyttige samarbeidspartnere når dette prosjektet skal gjennomføres.” (Vendepunkt - Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.)

Tiltaket har endt opp i kurset Du, jeg – vi. Det er et viktig mål for elevenes livslæring å få økt bevissthet om seg selv i samspill med andre, få innsikt og praktisk ferdighetstrening i kommunikasjon og konflikthåndtering, og få muligheter til å jobbe med egne holdninger og valg. Disse målene er i samsvar med handlingsplanens overordnede mål om å forebygge vold i nære relasjoner. Ut fra utviklingspsykologisk kunnskap anses 16-19årsalderen som strategisk viktig og formativ når det gjelder etablering av kunnskaper, holdninger og ferdigheter på dette området. Derfor er dette kurset utviklet med tanke på elever ved andre og tredje trinn på videregående skole.

Du, jeg - vi er også godt i samsvar med sentrale målsettinger for videregående opplæring gjennom Kunnskapsløftets og Opplæringslovens krav til skolen om arbeid med sosial kompetanse.

Opplæringsloven

§ 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Den generelle læreplan for videregående skole:
Det allmenndannede menneske: Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Det er en forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og mangfoldige mellommenneskelige relasjoner.
Det samarbeidende menneske: En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem.
Det integrerte menneske: Opplæring har en rekke formål, blant annet: Å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og oppøve kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående ordninger, å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder - og nok tro på seg selv til å våge å mislykkes.

Mål fra læreplaner: fellesfag for alle elever i videregående skole
Norsk. Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon.

Samfunnsfag. Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine.

Religion og etikk. Fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram: Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål.

Referanser: